”har du hørt
at det har vært en eksplosjon i Oslo?” Det var sykkelreparatør Svein som spurte
da jeg var innom ham med en sykkel som han skulle fikse litt på. Jeg hadde ikke
det. Jeg treiv mobilen, og sjekka nettavisene. Overskriftene som lyste imot meg
var ikke mulig å tru. Bombe rammet regjeringskvartalet. Store ødeleggelser. Det
stoppa ikke der. Seinere kom sjokkmeldingene fra Utøya. Unge mennesker som ble
skutt brutalt ned.
Så kom
spekulasjonene: HVEM gjorde dette? Noen nevnte islamister. Andre stussa over at
det liksom ikke stemte. Al Qaida på Utøya? Rimte liksom ikke.
Så fikk vi
vite at gjerningsmannen var pågrepet og at han var norsk. Seinere er han blitt
navngitt og vanvittige detaljer om ham er blitt bretta ut. På facebook er det
allerede danna hatgrupper mot ham.
Ord som
høyreekstrem og kristenfundamentalist er blitt brukt om ham.
I skrivende
stund har ingen tilknytta ham noen organisasjon. Ifølge media har han operert
aleine.
Men han har
vært aktiv på innvandringsfiendtlige nettsteder.
Sakkyndige
som har blitt trukket inn i Dagsnytt-studioet har sagt noe om at høyreekstreme
har gitt opp å mobilisere på gata. Ingen blir med da. Det er på nettet de
samler sympati.
Alle ønsker
å se denne gjerningsmannen straffa så hardt som mulig.
Men står vi
i fare for å forenkle ondskapen?
Som prest
møter jeg mange mennesker. Grunnen til at de tar kontakt med meg for en prat er
påfallende ofte at noen andre har plaga dem. Noen ganger fysisk men ofte
psykisk.
I
arveoppgjør blir mennesker noen ganger til grådige dyr.
Noe som
virkelig gjør meg fortvila er å lese kommentarene til artikler i nettutgavene
til avisene.
Om et
oppslag i www.f-b.no handler om
kommunepolitikk, eller om flyktninger er det garantert at kommentarfeltet blir
fylt opp av hatefulle bemerkninger. Anonyme..
Forhåpentligvis
er de bare store i kjeften og oppfører seg ordentlig til vanlig.
Vi er enige
om at denne terroren er et angrep mot alt vi som nasjon står for.
Hva kan så
VI gjøre nå?
Jeg har
hengt meg litt opp i ordet ”fundamentalist”
Ordet blir
flittig brukt, hva betyr det egentlig?
Begrepet
stammer fra amerikansk kirkehistorie:
. I en serie traktater (The Fundamentals: A Testimony of the Truth,
1909–15) fremstilte konservative protestantiske teologer «kristendommens
fundamentale sannheter» i skarp kontrast til naturvitenskap, teologisk liberalisme
og historisk-kritisk bibelforskning. Etter 1970 er betegnelsen i økende grad
også blitt anvendt som ideologi og aksjonsform i ikke-kristne grupper. Den
raske fremveksten av politisk-religiøse grupper i den muslimske verden, og ikke
minst den islamske revolusjonen i Iran 1978–79, bidrog til at betegnelsen kom i
alminnelig bruk.
Ideologi og aksjonsformer kan variere, men enkelte fellestrekk kan
fremheves: Grupper som tillegger hellige skrifter stor betydning (jøder,
kristne og muslimer), anvender egne prinsipper for skrifttolkning og
argumenterer og aksjonerer på grunnlag av disse tolkningene. En viktig
målsetting er å rense eller reformere religionen for å få frem det opprinnelige
eller autentiske budskapet, slik gruppen definerer dette. Fundamentalistiske
grupper er misjonerende og gjør i dag utstrakt bruk av ny medieteknologi for å
spre budskapet (Dette er kopiert fra Store Norske Leksikon)
Slik jeg ser det, så er denne ideologien totalt rensa for ydmykhet.
Totalt rensa for respekt for alt vi ikke forstår.
All slik ideologi er totalt svart/hvit og skiller knivskarpt mellom
absolutt riktig og absolutt galt. Er du ikke med så er du imot. Ingen nyanser.
Svart hvitt.
Kristenfundamentalister blir ofte nevnt i forbindelse med den mest
konservative sida av amerikansk politikk, der de ofte blir omtalt som ”evangelikale”
Vi har retninger som er prega av fundamentalisme her til lands også,
særlig i menighetene tilknytta trosbevegelsen. De framstår som veldig
høyreorienterte, de kritiserer alle de typiske sosialdemokratiske verdiene i
skarpe ordelag, de er veldig ukritiske til voldsbruken som israelske
myndigheter utøver og leser den liksom inn i Bibelen. De har også ofte ei
oppfatning av seg sjøl som ”dem som har selve sannheta”
Som luthersk teolog, med begge beina solid planta i den
historisk-kritiske tilnærminga til Bibelen, er dette tankegods jeg avviser
totalt.
Men alle ideologier som har noen ”de andre” som liksom har all skyld,
er betenkelige.
Nå bør det blinke varsellamper om noen tar til orde for noe slikt.
Fiendebilder har vi ikke bruk for nå.
Vi kan gjerne diskutere hva som skal til for å gi oss et trygt samfunn.
Gjerne diskutere hva det gjør med oss at mennesker kommer hit fra andre land,
gjerne for meg.
Men jeg vil starte med meg sjøl. Hva kan Jeg gjøre for at det skal bli
bedre i landet vårt? Sier jeg hei til alle som trenger det? Ringer jeg til dem
som trenger å vite at jeg tenker på dem?
Hver gang jeg skal bestemme meg for noe, må jeg tenke igjennom: Kommer det
noe godt ut av dette?
Kan jeg hjelpe noen nå?
Jeg satt på St.Croix-huset i går ettermiddag,. For dere som ikke veit
det, dette er det kommunale kulturhuset for barn og ungdom her i byen. Noen
trengte å prate. Gjengen jeg prata med over et glass sitronvann viste seg å være
flotte ungdommer med varme hjerter. Som banka for kjærlighet og godhet, sjølom
de var lei seg og skremt. De ga meg uansett
litt trua og håpet tilbake.
Heldigvis. La oss holde på godheta vi viser i store mengder akkurat nå.
La den bli en vane!!!
