50 år siden vi fikk den første kvinnelige presten i Norge.

19. mars var det 50 år sida Ingrid Bjerkås ble ordinert til prest i Vang kirke. Noe spesielt med det, da? Hun var den første kvinnen som ble prest her til lands. Det var ingen selvfølge. De fleste biskopene avviste tanken på ei dame som kollega. Menighetsfakultetet der jeg tok utdanninga mi, var imot. Til og med på Teologisk Fakultet som mange i dag oppfatter som ”liberalt”, var flertallet imot.

Ingrid Bjerkås sjøl opplevde at mange bevisst motarbeida henne. Men at hun kjente på et helt ærlig og oppriktig kall til å bli prest, ja det tviler jeg ikke på.

Bildet er fra ordinasjonen til Ingrid Bjerkås. Biskop Schelderup stod for den. Her reiser hun seg opp etter håndspåleggelsen og forbønnen som er en del av ordinasjonen vår. I talen fra biskopen fikk hun bl.a. høre:
«Du som er vårt lands første kvinnelige prest vil møte meget kritikk, uvilje og bevisst motstand og avvisning fra dem du gjerne skulle stått sammen med i arbeidet. Tap da ikke motet. La Jesus Kristus fra din ordinasjonsdag av lyse for deg, så du ikke går trett eller blir motløs. Det er Gud selv som nå gir deg denne tjenesten»

Vanskelig å fatte i dag...

Men motstanderne var VEEEELDIG sikre.... Jeg fant en artikkel om kvinneprester, jeg trur til om med det var  i ”Årbok for den Norske kirke” anno 1961. Denne boka stod i ei hylle hos farmora mi, tilfeldigvis ved sida av "Mitt kall",sjølbiografien til Ingrid Bjerkås!  Jeg oppdaga at forfatteren av denne artikkelen var min egen bestefar, Theodor Hovda som da var prost i Fana. Vi var IKKE på linje i dette spørsmålet, kan du si....  Artikkelen hans var full av alle disse honnørorda og vendingene som har vært brukt av kvinneprestmotstandere ever since:

”eit brot med Skrifta” ”brot med apostolisk tradisjon” ”brot med vedkjenninga” ”imot Guds ordning”

Tja hva mener de egentlig?

”Skrifta”:

 Får liksom følelsen at når de uttaler det ordet, så har de monopol på åssen vi skal lese skrifta. Er du uenig med han som sier det, er du uenig med Gud, lissom. Hva sier så denne skrifta om prestejeneste i den Norske Kirke? I 2000 år har vi lest like mye inn i Bibelen som ut av den. Å nærme seg hellige tekster med litt ydmykhet er kanhende lurt. Skrifta forteller at menneskene vendte seg vekk fra Gud den første tida de fantes. En av konsekvensene var at kvinneundertrykkinga kom til verden og har vist en stayerevne som bekymrer meg dypt.

I havnebyen Korint i det første århundret var det mange slags lag og foreninger. De velstående i byen var med i flere av dem. De hadde møtene hjemme hos hverandre. Et rart nytt fellesskap oppstod: Folk som møttes for å lese om den uvanlige snekkersønnen fra Nasaret. Som de sa hadde gått i døden for dem, gjenoppstått for dem og satt dem fri. De samla seg for å tilbe den Guden de sa at denne mannen også var. For å dele brød og vin sammen. Folk reagerte på at her var kvinner og slaver likestilt med mennene, så rart? Kvinnene hadde ikke vært med på noe slikt før. De visste ikke åssen en gjør når en går på møte. Apostelen Paulus skreiv brev til menigheta og ba damene om å ikke forstyrre møtene. Hadde han visst hva vi mannfolk skulle bruke det skriftstedet til i ettertid, hadde han kanhende droppa å skrive det?

”Apostolisk tradisjon” :

Er den så maskulin da? Kvinneprestmotstanderne meiner det, men ikke jeg.

Ordet ”apostel” betyr ”sendebud” I NT brukes ordet om øyenvitner til Jesus. Som har fått et oppdrag av Jesus og ei definert målgruppe å formidle budskapet til. Den første navngitte personen som oppfyller disse kriteriene er faktisk Maria Magdalena.  Hun møter den oppstandne Jesus på påskedag og får i oppdrag å fortelle de andre.

”Vedkjenninga”:

Altså trosbekjennelsen, på bokmål. Enten vi snakker om den apostoliske eller den nikenske trosbekjennelse: Den inneholder ingen favorisering av menn. Den er et konsentrat av hva vi som kirke lærer om Guden som har skapt oss, Jesus som har frelst oss og den hellige Ånd som skaper trua i oss.

”Guds ordning”:

Mennesker har forsvart slaveri, klasseforskjeller, ydmykende fattigdom, kvinneundertrykking, apartheid og annen styggedom ved å velge ut bibelvers som liksom skal støtte synet deres. De har kalt det Guds ordning. Mennesker som karrer til seg, som elsker å misbruke makta si og trykke andre ned, som skiter i om folk sulter ihjel ved sida av dem, er generelt lite populære i Bibelen... Kanskje lurt å huske på at vi er mennesker i en syndig verden som lett kan få storhetstanker om oss sjøl?

Menighetsfakultetet er åpenlyst flaue over hva de en gang sa om kvinner i prestetjeneste. De har gjort skikkelig opp med fortida si.

Noen kvinneprestmotstandere kan ikke ha gudstjenestefellesskap med kvinneprester.

Men de kan ha det sammen med meg. Jeg har ”rett kjønn” sjølom jeg har ”feil syn”

Eh, ER det anatomien i underlivet som avgjør om du kan brukes som prest da?!?! DEN skjønner ikke jeg!!  Kan jo begynne å lure....

Kvinnekollegaene mine har redda kirka vår. Rabalderet de skapte var helt nødvendig for oss. De har fått folk til å ta til seg Evangeliet som ikke ville gjort det ellers. Ingrid Bjerkås var den første. Vi lyser fred over minnet hennes!