Om å få ungdom i kirka

Ungdomsgudstjeneste...

Det er fire år sida jeg starta som ungdomsprest i Tune/Greåker. I instruksen min stod det: ”arrangere ungdomsgudstjenester”  Høsten -07 gjorde jeg det for første gang.. Det var mye jobb. Slitsomt, sjølom det var gøy.  Å forberede en gudstjeneste er jo en prestejobb, den er grei. Men det trengtes litt mer her. Forsterkeranlegg. Ingen til å sette det opp? Neivel, da får jeg gjøre det sjøl. Noen til å spille, i tillegg til organisten. Joda det fant jeg. ”Hvem av dere spiller bass?” Eh, ingen? Neivel, da får jeg gjøre det sjøl.

Noen må synge. Det fant jeg. De var forbi tenåra, men de var positive og flinke.  De stilte opp.

Noen må være med og lese, framføre liturgiske ledd, og bønner. Ingen som vil? Neivel, da får jeg gjøre det sjøl...

Men ikke misforstå, jeg hadde det moro da jeg gjorde dette her!

Men jeg skjønte at jeg ikke er ung lenger. Og jeg skjønte at det blir ikke ungdomsgudstjeneste før ungdom er med og lager den. I pensumlitteraturen min på MF leste jeg f.eks. at "en ugdomsgudstjeneste er for ungdom OG alle andre" Og med ungdom.

Videre leste jeg: en ungdomsgudstjeneste er IKKE:

·         en gudstjeneste der tensingkoret synger to sanger

·         at tre konfirmanter får stukket i hånda et ark med en bønn de skal lese ti minutter før gudstjenesten begynner

·         presten sin gudstjeneste først og framst.

Ja, det var et stykke igjen.....

 Til og med navnet ”ungdomsgudstjeneste” var langt og tungvint. Det trengtes en forkortelse. Noe som var enkelt å si, men hva? Da jeg vokste opp hadde vi ”gospelnight” i kirka av og til. Men ”det var da det og itte nå”...

En kreativ medarbeider foreslo ”UGT” Den likte vi andre. Og så het de UGT fra da.

Så tenkte jeg: Det navnet passer i Greåker kirke. Men vi har disse gudstjenestene i Tune også, hva skal de hete der? Og svaret ga seg sjøl i ei tid der alle ungdommer har hver sin iPod og handler musikken sin på iTunes. Så nå heter ungdomsgudstjenestene i Tune kirke ”iTune”

Og Apple Inc. har ikke protestert så langt...

Det har gått noen år.  UGT’ene og iTune’ne har forandra seg. I førsten var de mine ideer. Nå lever ideene sitt eget liv uavhengig av meg. Nå er de en felles eiendom for alle oss som er i ungdomsgudstjenesteteamet. Som består av tidligere konfirmanter i menighetene våre som er med og spiller og synger. Det kommer stadig nye også. Flott gjeng.

Jeg kom i snakk med kirketjeneren i Tune. Han satt og bladde i kirkeprotokollen der besøkstall,  antall nattverdgsgjester o.l. er notert. ”Ungdomsgudstjenestene er godt besøkt, det ser jeg tydelig her”, sa han.

”Ja” sa jeg, ”det er de, men det er nesten bare ungdommer pluss noen FÅ av de voksne.”

Noen av de voksne liker ikke musikken vi har der. Noen er på meg og kritiserer at enkelte av gutta ikke tar av seg caps’en. Noen synes det blir for mye lydtrøkk.

Noen ser meg trist i øya og spør: ”Skal du ikke lære ungdommen å bli glade i den ordentlige gudstjenesten vår?”

Tja...tja... skal jeg det? Gudstjenestedeltagelsen er på vei ned her til lands. Tradisjonelt er det folk på 55-65 år som fyller opp i kirka. Nå er det 68’erne som er i den alderen. De kommer ikke til oss. Jeg så et intervju med Yusuf Islam. Opprinnnelig het han Stephen Georgiou, men vi kjenner ham som Cat Stevens. Han som ga oss ”Moonshadow” og ”Morning has broken” Han sa: ”Foreldrene våre overlot de viktige spørsmålene ubesvart til oss” Sjøl vingla han innom det meste før han landa i en religion som er i slekt med vår, men der rettsoppfatninga er helt ulik.

Ungdom forstår ikke liturgien vår. Den gir ikke meining for dem.

Vi har to generasjoner som ikke har fått trosopplæring.

Nå står vi foran en liturgireform. Som har en mulighet til å kommunisere med dagens mennesker.

Snart kommer ei ny salmebok. Forslagene er blitt kritisert i hjel, men det blir alle nye salmebøker, så det tar jeg med stor ro.

Vi har fått en trosopplæringsreform. Penger til å lære opp alle som er døpt. Fram til de er 18. Nå får vi penger til å undervise dem 315 timer hver. Det tilsvarer antallet timer med rein kristendomsundervisning som en tok ut av grunnskolen.

Kommer vi helskinnet igjennom detta her, blir vi ei helt ny kirke.

Kommer vi ikke gjennom, så dør vi ut....

Vi må kommunisere med ungdommen. Vi må vise dem at vi har bruk for det som de kan. Vi må gi dem et sted å møtes. Vi må gi dem et eierforhold til kirka vår.